Kulturlandskapsforsking
Kulturlandskapsforsking er peikt ut som eitt av fem prioriterte forskingsområde ved HSF.
Kulturlandskapsforskning ved Avdeling for ingeniør- og naturfag
Forskingsleder: Professor Ingvild Austad
Kulturlandskapsforskningen ved HSF er i første rekke knyttet til Seksjon for landskapøkologi. Forskningen er både flerfaglig og tverrfaglig, og omfatter såvel naturvitenskapelige som samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Personalets sammensetning og faglige bakgrunn gjør at hovedtyngden av FoU-arbeidet ligger innenfor problemstillinger knyttet til vegetasjon og økologiske prosesser. I dette arbeidet inngår også kartlegging av utsatte og truete habitater, inkl. skjøtsel og bruk av natur- og kulturmark. Forsknings- og utviklingsprosjektene kan kort inndeles i fire hovedtema, men flere av prosjektene blir gjerne en kombinasjon av disse.
1. Vegetasjonsøkologi og populasjonsbiologi
2. Agro-historisk forskning
3. Restaureringsøkologi, skjøtsels- og etableringsforskning.
4. Anvendt kulturlandskapsforskning, inkl. grønnplanlegging, kulturmiljøforvaltning, nettverksbygging, skjøtselsplanlegging, og næringsutvikling (bygdeutvikling/reiseliv).
I tillegg arbeider en av stipendiatene med problemstillinger knyttet til jordfauna (ulike habitater og stressfaktorer) som kobles opp mot vegetasjonsøkologi og restaureringsøkologi.
Vegetasjonsøkologi og populasjonsbiologi
I vegetasjonsøkologisk forskning er det vanlig å studere hvordan variasjonen i artssammensetningen av plantearter relaterer seg til økologiske forhold og prosesser, inkl. eksperimentelle tilnærminger og forsøk. Vegetasjonsøkologiske studier danner et naturlig grunnlag for restaureringsøkologi, og brukes i flere FoU-prosjekt ved seksjonen, men kan også utgjøre egne prosjekt ofte knyttet opp mot populasjonsbiologiske studier. Mange sårbare arter er knyttet til kulturmarker. En dypere forståelse av enkeltarters dynamikk kan oppnås gjennom populasjonsstudier. Det er for eksempel mulig å modellere en arts populasjonsutvikling ved å kjenne til alle stadier i livssyklusen til arten. Bruk av matrisemodeller gir grunnlag for å studere hvordan ytre faktorer slik som stress og forstyrrelse, påvirker populasjonsutviklingen. To av stipendiatene arbeider blant annet med populasjonsbiologiske problemstillinger i kulturmarker.
Agro-historisk forskning
Ved bevaring, restaurering og/eller gjenskaping av verdifulle kulturmiljø knyttet til landbruket, er det en forutsetning å ha kunnskap om hvordan kulturlandskapet til ulik tid så ut og fungerte som helhetlige produksjonssystem. Ressursutnyttingen opp gjennom historien har variert, og gårdene har, som økonomiske driftsenheter, vært avhengige av endringer i samfunnet ellers; sosiale, økonomiske og politiske, så vel som teknologiske. Å dokumentere gårdens produksjonssystem i tid og rom er viktig og vil kunne sikre kunnskapsoverføring vedr. driftsformer og arbeidsteknikker som er essensielle for viktige økologiske prosesser i kulturlandskapet. Dette er en forutsetning for å kunne utforme retningslinjer for skjøtsel og forvaltning av kulturbiologisk innholdsrike, helhetlige kulturlandskap. Samarbeid med historikere og arkeologer er vanlig i disse forskningsprosjektene. En av stipendiatene arbeider med problemstillinger knyttet opp mot sammenhengen mellom historisk utnytting, dagens vegetasjonsstruktur og artsinnhold.
Restaureringsøkologi, skjøtsels- og etableringsforskning
Med bakgrunn i vgetasjonsøkologisk registering og kartlegging, naturlig og/eller menneskelig påvirkning (økologiske prosesser) og andre økologiske parametre, gjennomføres forskning om effekten av ulike restaureringstiltak og/eller skjøtselstiltak på vegetasjonsutviklingen. Hovedtyngden av forskningen har vært knyttet til semi-naturlige habitat som blant annet lauvenger, høstingsskoger, hagemarker og slåtteenger. I tillegg inngår nyetablering av ønskede plantesamfunn; natur- eller kulturmark. Flere av pågående FoU-prosjekter er knyttet opp til disse problemstillingene som ”Vegkantprosjektet – etableringsforsøk i Lærdal” inkl. skjøtselsforsøk som en av stipendiatene arbeider med og ”Etableringsforsøk – Sunnfjord museum”. I disse FoU-prosjektene er det artsrike slåtteenger som en søker å ta vare på/etablere.
Anvendt kulturlandskapsforskning
Kulturlandskapsforskning er i sin karakter tverrfaglig. Koblingen av naturforhold med menneskenes utnytting av disse naturressursene opp gjennom historien, har lagt grunnlaget for det landskapet som vi finner i dag. Fordi kulturlandskapet i Sogn og Fjordane er spesielt i internasjonal sammenheng, har mye av denne forskningen vært knyttet opp mot ulike, internasjonale samarbeidsprosjekt. I fylket har store deler av tradisjonelle (historiske) driftsformer som lauving, lyngsviing, tradisjonell beite-, stølsdrift og ljåslått, vært opprettholdt. Gjennom de økologiske prosessene styrt av mennesket, har dette formet spesielle habitater eller semi-naturlige vegetasjonstyper, mange med sårbare og utsatte plantegrupper og arter, hvor flere kan betegnes som biologiske kulturminner. Prosjektene ”Bruk av lauv- og lauvtrefôr” , ”Biologisk mangfold i kulturlandskapet – suppleremde kartlegging” og ”Grindetunet- norsk lauvbrukssenter og referanseområde”, er eksempler på dette. Kulturminner er en viktig del av kulturlandskapet, og bevaring og forvaltning av kulturmiljø krever en tverrfaglig tilnærming. Gjennom å la seg inspirere av det lokale, norske kulturlandskapet (bygninger, tekniske strukturer og kulturmarker), bruke og omsette dette i et moderne uttrykk og gi det nye funksjoner, kan man både ta vare på kulturhistoriske og biologiske verdier, forsterke lokal identitet og sikre et godt utgangspunkt blant annet for et godt bomiljø. ”Tun +” er et slikt utviklingsprosjekt. Variasjonen i kulturlandskap og semi-naturlige habitat er stor i Norge, og sammen med Sogn folkemuseum/De Heibergske Samlinger fungerer Seksjon for landskapsøkologi som knutepunkt for det nasjonale museumsnettverket for kulturlandskap under AMBU.
Oversikt over forskere:
Austad, Ingvild, dr. scient, landskapsarkitekt, professor
Rydgren , Knut, dr. scient, vegetasjonsøkolog, professor
Hauge, Leif, cand. real, vegetasjonsøkolog, førsteamanuensis
Heiberg, Eli, cand.agric, naturforvalter, amanuensis
Gulvik, Maria, E. dr.xx, acra, stipendiat
Hamre, Liv Norunn, cand. scient, stipendiat agrarhistorie, vegetasjonsøkologi og populasjonsbiologi
Auestad, Inger, cand.scient, stipendiat vegetasjonsøkologi og populasjonsbiologi
Timberlid, Anders, dr.philos, historiker førsteamanuensis
Oversikt over noen samarbeidsinstitusjoner og -personer, Norge
De Heibergske Samlinger/Sogn folkemuseum v/Liv Byrkjeland, Aage Engeseter, Elisabeth Dahle www.
Biologisk institutt, Universitetet i Bergen v/ Peter-Emil Kaland, Mary Holmedal Losvik, Vigdis Vandvik, Knut Krywinski, Brith Natlandsmyr og Torstein Solhøy www.
Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen v/Ingvild Øye, Svein Indrelid www.
Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo v/ Rune Økland www.
Oversikt over noen samarbeidsinstitusjoner og –personer, utlandet
Naturgeografiska instititionen, Stocholm Universitet v/Margaretha Ihse
Institutionen fôr landskapsplanering, Alnarp v/Roland Gustawsson
Skov og Landskap v/Tomas Brandrup, Jørgen Primdal
Alterra, Wageningen, Nederland v/Anton Stortelder
Oversikt over pågående FoU-prosjekt
m/status og fremdrift/mål/publisering
LANDSKAPSØKOLOGISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL ERSTATNINGSBIOTOPER: EFFEKTEN AV SKJØTSEL OG ETABLERING PÅ ARTSDIVERSITET I VEGKANTER. (2003-2008).
Prosjektansvarlige: Professor Ingvild Austad og professor Knut Rydgren
Problemstilling og målsetting: Dette strategiske høgskoleprosjektet har som mål å utvikle metoder for å ta vare på og etablere vakre og artsrike vegkanter som samtidig er lette å skjøtte. Studiene er lokalisert til Lærdal, Indre Sogn. Prosjektet er organisert i to deler:
Delprosjekt 1 (PhD-prosjekt, Inger Auestad: “The importance of road verges in a changing landscape: Effects of management on vegetation and demography of plant populations” ) har som mål å undersøke vegetasjonsøkologiske forhold i vegetasjon og frøbank i eng og vegkant, og hvordan disse forholdene påvirkes av ulike skjøtselsmetoder. Videre ser vi på effekten av skjøtsel på populasjons­dynamikken til gjeldkarve (Pimpinella saxifraga).
Status:
Publisering:
Forventet publisering:
Delprosjekt 2 har som mål å undersøke hvordan man kan bevare og utvikle biologisk diversitet gjennom etablering av naturlig artsrik vegetasjon ved nye veganlegg. Frømateriale fra undersøkelsesområdene i delundersøkelse I blir benyttet, og resultatet av etableringen sammenliknet med disse områdene.
Status: Feltarbeid er avsluttet i begge delprosjektene, og resultater har blitt presentert på flere internasjonale vitenskaplige møter. Vitenskapelige artikler er antatt eller under utarbeiding (Delprosjekt 1: fire artikler og delprosjekt 2: to artikler). Disputas forventes i løpet av 2008.
Publisering:
Auestad, I., Rydgren, K. & Økland, R.H. 2008. Scale-dependence of vegetation - environment relationships in semi-natural grasslands. Journal of Vegetation Science 19: xxx-xxx.
Forventet publisering:
BIOLOGISK MANGFOLD I KULTURLANDSKAPET – SUPPLERENDE KARTLEGGING
Prosjektansvarlige: Leif Hauge og Ingvild Austad
Problemstilling og målsetning: Prosjektet er nasjonalt og ledes av Skog og Landskap (tidligere NIJOS). Prosjektet finansieres av Direktoratet for naturforvaltning. Det brukes en nasjonal, standardisert metodikk ved feltarbeidet og dataene legges inn etter et bestemt oppsett på en database. Denne databasen overføres så til DNs Naturbase. I Sogn og Fjordane er delvis kjente lokaliteter oppsøkt og re-inventert og nye lokaliteter har kommet til. Det har vært et samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane – landbruksavdelinga.
Status: I underkant av 100 lokaliteter i hele fylket har vært oppsøkt og beskrevet. Ikke alle har så store verdier at de vil bli lagt inn på databasen, men de vil trolig beskrevet i egen rapport. Arbeidet vil bli sluttført høsten 2007.
Publisering:
Hauge, L. & Austad, I. (under arbeid). Kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. HSF-rapport.
BRUK AV LAUV OG LAUVTREFÔR I NORGE
Prosjektansvarlige: Ingvild Austad og Leif Hauge
Problemstilling og målsetning: Å dokumentere en utdøende driftsform som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen (landbruket), som er viktig i kulturlandskapet og som sikrer bestemte økologiske prosesser. Å formidle kjent og ukjent stoff om lauving i et bokverk. Ulike tema med flere forfattere inngår i bokprosjektet. Videre er intensjonen å utvikle dokumentasjonsvideo(er) om lauving, rising, risping og skaving. Materialet skal videre tilrettelegges for museer.
Status: Detver utarbeidet en forprosjektrapport med oversikt over lauvingsområder (spor eller aktiv drift), ressurspersoner, litteratur (lokal) og viktige tema som bør belyses. Det er tatt kontakt med ulike fagpersoner som skal bidra i bokprosjektet. Prosjektet skal gå over 3-4 år. Det er bevilget midler til forprosjektet og 1.ste år i hovedprosjektet fra AMBU. Midlene er i hovedsak disponert til medforfattere. Det er sendt søknad om flere midler for 2008.
Publisering:
Austad, I., Kvamme, M. & Hauge, L. 2007. Bruk av lauv og lauvtrefôr i Norge. Rapport fra forprosjektet. HSF-rapport 01/07. s.1-68.
Austad, I. & Hauge, L. 2007. Kap. 4. Pollarding in Western Norway. www.maisonbotanique.com/colloque-europeen.php
Forventet publisering 2010. Austad, I. & Hauge, L. (red). Bruk av lauv og lauvtrefôr i Norge. Fagbokforlaget/Tun/Universitetsforlaget.
ETABLERINGFORSØK SUNNFJORD MUSEUM
Prosjektansvarlige: Ingvild Austad, Knut Rydgren, Liv Byrkjeland og Sunnfjord museum.
Problemstilling og målsetning. Prosjektet tar for seg etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum ved utlegging av friskt enghøy (1:1) fra to ulike donorenger (lokal og regional) og gjennom utsåing av frø (lokal). Det ble lagt ut et forsøksfelt med 16 blokker (gjentak), hver med fire faste forsøksruter, inkl. en kontrollrute. Donorruter og tilsvarende etableringsruter ble vegetasjonsanalysert (smårutefrekvens) og % analysert.
Status: Resultatene viste at det var stor forskjell mht. vegetasjonsmessig samsvar mellom donorengruter og etableringsruter mellom de to donorengene. Den lokale donorengen viste best samsvar. Prosjektet som ble igangsatt i 2003 ble avsluttet i 2006. Genressursutvalget har stått som økonomisk bidragsyter.
Publisering:
Austad, I., Natlandsmyr, B., Rydgren, R., Byrkjeland, L. & Auestad, I. 2004. Bevaring av genressurser. Etablering av urterik slåtteeng. Bakgrunn, problemstilling, metoder. HSF-notat 3/04. s.1-24.
Austad, I. , Rydgren, K., Sørensen, K. & Byrkjeland, B. 2007. Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane. HSF-Rapport 2/07. s.1-36.
Rapporten er å finne på nettsidene til Genressursutvalget: www.genressurser.no
Forventet publisering i 2008
Austad, I., Rydgren, K. & Sørensen, K.R. (under arbeid). Establishment of herb-rich hay meadows: a small scale experiment 1:1. (internasjonalt vegetasjonsøkologisk tidsskrift).
SKJØTSELSFORSØK PÅ ETABLERINGSENG SUNNFJORD MUSEUM
Prosjektansvarlige: Ingvild Austad, Liv Byrkjeland, Knut Rydgren og Sunnfjord museum.
Problemstilling og målsetning: Prosjektet er en videreføring av etableringsforsøket, men hvor halvparten av blokkene (tilfeldig valgt) slås , og resten ligger uskjøttet. Vegetasjonen blir registrert ved smårutefrekvens og % dekning (storruter), fastruter.
Status: Blokkene ble slått første gang i 2006 (august) og vegetasjonen analysert i 2007. Blokkene er også slått i 2007 (august). Dette ser ut til både å være for lite og for sent, og blokkene vil i 2008 bli slått to ganger i løpet av vekstsesongen; tidlig (før St. Hans), og sent (august). Prosjektet vil søke om midler til vegetasjonsanalyser i 2008 og 2009. Søknad om midler til Genressursutvalget ble for 2007.
Forventet publisering (artikkel) i 2010.
TUN +
Prosjektansvarlig: Ingvild Austad
Problemstilling og målsetning: Med det vestnorske klyngetunet og det vestnorske kulturlandskapet som forbilde, utvikle et nytt konsept for tett/lav boligbygging hvor stedidentitet (lokal byggeskikk) og miljø står sentralt. Modellen som testes ut i Selje er tilpasset godt voksne mennesker (50+). Modellen skal kunne tilpasses andre steder og andre brukergrupper.
Status: Forprosjektet er avsluttet og det er utarbeidet ”retningslinjer” som reguleringsplan, grønnplan og hustyper skal tilpasses. Reguleringsplan og grønnplan skal utarbeides høsten 2007. Sogn og Fjordane fylkeskommune har bevilget midler til forprosjektet og deler av hovedprosjektet. Søknad om midler er sendt Husbanken og Gjensidigefondet.
Publisering:
Austad, I. 2007. Tun +. Selje seniortun – en modell for alternativ boligbygging. Rapport fra forprosjektet. HSF-rapport 06/07. s.1-40 + bilag.
Forventet publisering i 2008.
En vil forsøke å samle foredrag/artikler fra et FoU-seminar om temaet, ispedd aktuelle, supplerende tema i en publikasjon som gis ut på Selja forlag. I tillegg skal det utarbeides populærvitenskapelig materiale om prosjektet.
MUSEUMSNETTVERKET FOR KULTURLANDSKAP
Prosjektansvarlige: Leif Hauge og Ingvild Austad
Problemstilling og målsetning: Gjennom samarbeid med De Heibergske Samlinger/Sogn folkemuseum har HSF blitt et knutepunkt for kulturlandskap i museumsnettverket. Pr. i dag er det knyttet 35-40 friluftsmuseer, spredt over hele landet opp mot dette nettverket. Hensikten er å få musèene til å arbeide mer aktivt med verdiene i kulturlandskapet (kulturmarker) både på eget museumsområde og utenfor gjerdet. Museumsnettverket startet opp i 2003/2004 og hovedtyngden av aktiviteten har vært arrangement av seminarer ulike steder i landet. Pågående lauvbruksprosjekt er finanisert gjennom dette nettverket.
Status: Nettverket er operativt og ny samling er planlagt i Rosendal i 2008. Lauvbruksprosjektet fortsetter som et nettverksprosjekt og ny søknad om midler til dette prosjektet er sendt, i tillegg til ny søknad om midler til planlagt samarbeidsprosjekt vedr.Norgesgården .
Publisering: se www.
GRINDETUNET – NORSK LAUVBRUKSSENTER OG REFERANSEOMRÅDE
Prosjektansvarlige: Ingvild Austad og Leif Hauge
Problemstilling og målsetning: I mer enn 20 år har SFDH/HSF benyttet Grinde som forskningsområde, undervisningsområde og ekskursjonslokalitet. Det er i første rekke de mange sporene etter lauvbruk som gjør området interessant. Lauvbruk kan dokumenteres til 2400 f. Kr. i området. En ny generasjon bønder har vist stor interesse for å ta vare på disse verdiene, og i de siste tre år har det vært arbeidet aktivt for å få til et senter for lauvbruk på Grinde. Tiltaket støttes også av Leikanger kommune (formannsskap, kommunestyre og ordfører) og av de øvrige grunneierne. I 2007 ble Grinde nominert som et av to områder fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane – Landbruksavdelinga, til nasjonalt, verdifullt kulturlandskap (i regi av Norsk kulturarv).
Status: Samarbeidet mellom Seksjon for landskapsøkologi, gårdbrukerne og kommunen fortsetter. Søknad om formell status som lauvbrukssenter og søknad om midler til restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet vil bli intensivert høsten 2007/våren 2008. Det må i tillegg utarbeides en tiltaksplan for delområder.
Publisering:
Austad, I. & Hauge, L. (under arbeid). Grindetunet – Norsk lauvbrukssenter.
OVERSIKT OVER STIPENDIATER
m/status og fremdrift/mål/publisering
STIPENDIAT LIV NORUNN HAMRE
LANDSKAPSENDRINGAR I RURALE OMRÅDE (2002-(2006) 2008)
Prosjektansvarleg: Professor Ingvild Austad
Stipendiat: Liv Norunn Hamre
Problemstilling og målsetjing: Prosjektet er finansiert som eit KUF rekrutteringssstipend.
Målet med prosjektet er å påvise alder, kontinuitet og endringar i arealbruk, strukturar og vegetasjon som grunnlag for framtidig forvaltning. Hovuddelen av prosjektet er eit dr. grads arbeid med tittelen: Structural and land-use changes in a W Norwegian cultural landscape and their impact on plant populations and plant species composition and richness. Hovudmålet med dr. grads prosjektet er å få kunnskap om korleis overordna endringar på landskapsnivå påverkar vegetasjonen, både på habitat- og artsnivå. Studieområde er kulturlandskapet rundt Urnes stavkyrkje, som er ein av Norge sine objekt på UNESCO si verdsarvliste. Vi har valgt å setje fokus på hovudmålet gjennom fire delprosjekt, som vil ha fylgjande problemstillingar:
I) Å skildre og forklare dei landskapsendringane som har skjedd på Ornes frå 1865 og fram til i dag, og utvikle ein robust og nøyaktig metode for bruk av utskiftningskartet som kjelde til slike studium.
II) Å finne korleis artsrikdomen er fordelt i kulturlandskapet på Ornes. I tillegg finne ut kor viktige dei seminaturlege engene er for den totale artsrikdomen i området, og å finne eventuelle samanhengar mellom landskapshistorie, landskapsmønster og artsrikdom.
III) Å skildre og forklare samanhengen mellom miljøvariablar, historiske og romlege variablar og vegetasjonen i seminaturlege enger med ulik historie.
IV) Å teste effekten av gjengroing på demografi og populasjonsdynamikk hjå smalkjempe (Plantago lanceolata), som er ein vanleg art i kulturlandskapet.
Den andre delen av prosjektet har vore eit hovudfagsprosjekt i arkeologi, for å kunne datere oppstarten for jordbruket på Ornes (Lia 2005).
Status: Hovudfagsstudent Vibeke Lia fullørte sitt arbeid i 2005.
For dr. grads prosjektet er feltarbeidet avslutta, og deler av resultata har vore presentert på eit internasjonalt seminar. Ein vitskapleg artikkel er akseptert, og tre andre under utarbeiding. Målet er disputas i løpet av 2008.
Publisering:
Lia, V. 2005. Bruk og uttrykk gjennom tid i et kulturlandskap. Ornes i Luster. En arkeologisk landskapsanalyse med punktundersøkelser i innmark. Hovudfagsoppgåve i arkeologi, UIB.
Hamre, L.N., Domaas, S.T., Austad, I. & Rydgren, K. 2007. Land-cover and structural changes in a western Norwegian cultural landscape since 1865, based on an old cadastral map and a field survey. Landscape Ecology 10: 1563 – 1574.
Forventet publisering:
STIPENDIAT INGER AUESTAD
LANDSKAPSØKOLOGISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL ERSTATNINGSBIOTOPER: EFFEKTEN AV SKJØTSEL OG ETABLERING PÅ ARTSDIVERSITET I VEGKANTER. (2003-2008).
Prosjektansvarlige: Professor Ingvild Austad og professor Knut Rydgren
Problemstilling og målsetting: Dette strategiske høgskoleprosjektet har som mål å utvikle metoder for å ta vare på og etablere vakre og artsrike vegkanter som samtidig er lette å skjøtte. Studiene er lokalisert til Lærdal, Indre Sogn. Prosjektet er organisert i to deler (se ovenfor)
Delprosjekt 1 (PhD-prosjekt, Inger Auestad: “The importance of road verges in a changing landscape: Effects of management on vegetation and demography of plant populations” ) har som mål å undersøke vegetasjonsøkologiske forhold i vegetasjon og frøbank i eng og vegkant, og hvordan disse forholdene påvirkes av ulike skjøtselsmetoder. Videre ser vi på effekten av skjøtsel på populasjons­dynamikken til gjeldkarve (Pimpinella saxifraga).
Publisering:
Auestad, I., Rydgren, K. & Økland, R.H. 2008. Scale-dependence of vegetation - environment relationships in semi-natural grasslands. Journal of Vegetation Science 19: xxx-xxx.
Forventet publisering:
STIPENDIAT MARIA E. GULVIK
1. Dr.gradsoppgaver (gjenstående 2 eksamener, søknad om endring av studieplan) må utsettes/kuttes pga. usikker helsetilstand
2. utgitt 2007:
- Gulvik 2007. Mites (Acari): their biodiversity and use in monitoring sustainability of terrestrial ecosystems. Review. Pol. J. Ecol. 2007, 55: 415-440
- SENICZAK S., GULVIK M. E. , SENICZAK A., EFFECTS OF SHEEP TREADING ON PLANT COVERING AND SOIL ORIBATIDA (ACARI) IN A WOODED HAY MEADOW IN SOGN (NORWAY). Journal Central European Agriculture (in press, 2007)
2. artikler utgitt i 2008 :
- Gulvik M. E., Austad I., Bloszyk J., Bajaczyk R., Piwczynski D. Abundance and diversity of microarthropod communities related to different land use regime in a traditional farm in Western Norway. Avsendt rettet versjon etter referee i 2007 til Pol. J. Ecol., i trykk 2008.
- Gwiazdowicz, D.J. & Gulvik, M.E. 2007. The first record of five mite species (Acari, Mesostigmata) in Norway. Avsendt til Norw. J. Entomol. i september 2007. Et nyt manus.
- Gwiadowicz D.J., & Gulvik M.E. Mesostigmatid mites (Acari, Mesostigmata) occurring in Svalbard. Konferransebidrag (nasjonal konferranse) avsendt oktober 2007, utgis 2008(?).
In prep.
1.- Gulvik, M.E., Madej, G., Rydgren, K. & Piwczynski D., Austad I. DISTRIBUTION PATTERNS OF GAMASINA (ACARI, Gamasida) IN A PATCHY ENVIRONMENT IN TRADITIONAL, WOODED HAY MEADOW IN WESTERN NORWAY. sendes til internasjonal tidskrift i 2007.
2.- Gulvik M.E., Skubala P., ?Rydgren K. Spatial and temporal variation in Oribatida community structures at different patches in traditional, wooded hay meadow in Western Norway. in prep. sendes til internasjonal tidskrift i 2008.
3.- Gulvik M.E., Skubala P., Rydgren K., Solhøy T. Short-term environmental change: the spatial variation of Oribatida (Acari) community structures in re-established traditional hay meadow in Western Norway. in prep. (ang. Hafslo) sendes til internasjonal tidskrift i 2008.
4.- Gulvik M.E., Makol J., Laydanowicz J., Rydgren K. Short-term environmental change: the spatial variation of Parasitengona terrestra (Acari, Actinedida) community structures in re-established traditional hay meadow in Western Norway. in prep. (ang. Hafslo) sendes til internasjonal tidskrift i 2008.
5.- Gulvik M.E., Gwiazdowicz D. Ecology and zoogeography of Sejus togatus C.L. Koch, 1836., midd associated with rotten wood. in prep. (ang. kulturlandskap) sendes til internasjonal tidskrift i 2008.
6.- Gwiadowicz D.J., Gulvik M.E. A variation og morphological features of females of Sejus togatus (Acari, Gamasida, Sejina). in prep., sendes til Entomologica Fennica i 2008.
Sist endra: 10. mai 2008 12:03:08