"Informasjonskompetanse må inn i studieplanane",
"Undervisninga må integrerast i ordinær undervisning"
Dette var gjennomgangsbodskapen i eit møte som Universitets- og høgskolerådet, Bibliotekutvalet, arrangerte i Bergen 27. september.
|
Møtet drøfta den rolla institusjon og faglærarar har i høve biblioteket når det gjeld undervisning i informasjonsferdigheiter og trekte fram døme på samarbeid mellom fagleg side og biblioteket. Målgruppa var alle som arbeider med undervisning i høgare utdanning og opplæring i informasjonskompetanse, spesielt fagleg tilsette. Møtet samla om lag 90 deltakarar. Frå HSF møtte bibliotekar Lise Vik-Haugen. Først ute var rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, som sette dagsorden ved å presisere kor viktig det er utvikle informasjonskompetansen hjå studentane. Informasjonskompetanse vart definert som evna til å vite når og kvifor ein treng informasjon, korleis ein finn informasjonen, og korleis ein vurderer, brukar og kommuniserer informasjonen på ein etisk måte. Avdelingsdirektør Mette Myrmell Torrissen, Utdanningsavdelingen, Universitetet i Bergen, kalla presentasjonen sin Integrering av informasjonskompetanse i undervisningen ved UiB sett fra administrativt ståsted. Ho la vekt på at undervisning i informasjonskompetanse har størst effekt når den vert integrert i ordinær undervisning, dvs. at undervisninga kjem som eit naturleg ledd i førebuinga til ei oppgåve. Universitetet har sidan 2002 hatt ein instusjonell rettleiing for bruk av kjelder i skriftlege arbeid. Tidlegare har ein ofte teke for gitt at denne kompetansen er noko studentane har når dei tek til å studera, men slik er det ikkje. Vidare vart det nemnt kor viktig det er at faglærarane legg vekt på denne typen ferdigheiter når dei evaluerer oppgåver. |
|
Prodekan Monica Nortvedt, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen, presenterte temaet frå ein fagleg ståstad. Nortvedt er leiar for Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen og sa innleiingsvis at informasjonskompetanse og kunnskapsbasert praksis i stor grad går ut på det same, nemleg å formulere spørsmål, søkje etter informasjon i høve spørsmåla og evaluere denne informasjonen. Vidare sa ho noko som sjølvsagt var god musikk for mange øyre, nemleg at når ein tek i bruk kunnskapsbasert praksis i undervisninga, fører det til behov for å tilsetje fleire bibliotekarar!
Monica Nortvedt |
|
Førstebibliotekar Maria Carme Torras, Bibliotek for humaniora, Universitetet i Bergen, presenterte Søk og skriv, eit nettbasert kurs i informasjonskompetanse utvikla av biblioteka ved Høgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole og Universitet i Bergen. Kurset følgjer m.a. ein jordmorstudent, Oda, gjennom hennar skriveprosess - med sorger, strev og meistringsglede: |
|
Universitetslektor Rune Jensen Falch, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen, fortalde om positivt samarbeid med bibliotektenesta ndg. utvikling av ein felles kompetanse som universitetet ønskjer at studentane skal ha. Nøkkelelement = Sitering – plagiat – kritisk vurdering av kjelder. Sist ute var førsteamanuensis Haldis Haukanes, Institutt for utdanning og helse og universitetsbibliotekar Eystein Gullbekk, Det psykologiske fakultetsbibliotek, Universitetet i Bergen. Også dei ga fleire døme på kor viktig det er med eit godt samspel mellom fagpersonale og bibliotek |
Sist endra: 18. oktober 2007 13:54:07